Om langeleiken

Langeleik, også kalt langleik, langhørpu og langspill, er et av norges eldste folkeinstrument. Den moderne langeleiken har en lang, smal resonanskasse med bunn, en melodistreng og sju bordunstrenger. De gamle langeleikene var gjerne laget av et trestykke, de hadde ikke bunn og færre bordunstrenger.  Det er et strengeinstrument med en lang, smal resonanskasse, med eller uten bunn, og antallet strenger kan variere. Vanligvis dreier det seg om én melodistreng og sju bordunstrenger. For å spille på en langeleik bruker man en snert i høyre hånd og drar over strengene. Denne bestemmer rytmen i melodien. På venstre hånd bruker man tre fingre og trykker melodistrengen ned på tverrbåndene for å få forskjellige toner.

Den eldste langeleiken som er funnet er fra 1524. Denne ble funnet i Vardal i Oppland. Langeleiken var utbredt over det meste av landet, og det er faktisk funnet rester av langeleiker så langt nord som til Finnmark. Langeleiken fikk etterhvert stor konkurranse fra hardingfela, og det er kun i Valdres at den har vært i ubrutt levende tradisjon. De siste årene har langeleiken kommet tilbake i flere områder i landet, bl.a. i Hallingdal og Telemark.

Telemarksleik laget av Sverre Jenssen, ca 1989