Eksamenslokalet var lite, men interessen stor, da Ingrid Lingaas Fossum spilte sin masterkonsert på Norges Musikkhøgskole 16. juni 2026. Eksamensgraden heter «Master i utøvende folkemusikk». Den første mastergradskonserten på langeleik viste seg å være nyskapende i den forstand at Ingrid hadde med seg andre folkemusikere på ulike instrument.

Samspillet med andre ble, som sensorene bemerket i etterkant, godt gjennomført av en samlende Ingrid som konsertsjef. Ingrids vilje til å søke nye veier for langeleikspill ble godt dokumentert med ulike instrumenter som orgel, kraviklyre og strykekvartett. Langeleik kan være et lydsvakt instrument, men ble tydelig ved hjelp av mikrofon, men også i arrangementene.

Ingrid har drømt om å komponere og arrangere musikk til langeleik og strykeorkester. Her hadde hun med seg en kvartett med fele, hardingfele, bratsj og cello (Vegard Vårdal, Tiril Eirunn Einarsdotter, Ane Stakston Aasen og Johanna Hanhikoski). Stykket utfoldet uventede takter og stemninger og åpnet opp for nye måter å vise langeleiklåtter på.

Gjennom konserten viste Ingrid hvor dypt og bredt hun søker å bruke instrumentene sine. Fem langeleiker var i bruk og her kunne hun hente fra sitt tidligere arbeid med å utforske gamle leiker og ulike skalaer. At hun også kombinerer musikken og sang kom vakkert fram gjennom salmen «Å kjæreste venner» på langeleiken til Gjartrud Bøiesdotter Myhre (1850 -1939). Flere i salen fikk «hakeslepp og frysninger» av å høre hvordan hun lot stemmen gli i tonene og så komme til praktfull harmoni med slutt-tonene i versene.

Sammen med orgel (Vemund Olav Aukrust) og kraviklyre/sang (Martin Steinum Brun) fikk hun vist både sang og spill dypt forankret i folkemusikktradisjonen.

Det er fart og energi i Ingrid sitt spill, og det er imponerende bredde i uttrykkene vi fikk høre. Hvert stykke ble presentert av Ingrid i forkant, noe som satte lytteopplevelsene inn i kontekst og ga tilhørerne mer enn bare lyden. I samtalen med sensorene etter konserten ble Ingrid spurt om hva som var hennes drivkraft og tenkemåte rundt musikken sin. Hun har gjennom studiet fått  gå dypt inn i tankene bak arbeidet sitt.

Noe nytt kommer fram i denne konserten. Langeleiken trer inn i vår tids musikkutforskning, som vi er heldige å nyte godt av. Og den er dypt forankret, som Ingrid selv ga uttrykk for; hun henter hele tiden inspirasjon fra det hun har lært seg gjennom folkemusikkutøving og lytting siden hun var jentunge.

Gratulerer til deg, Ingrid og lykke til videre! Vi forstår at vi har mye spennende å se fram til fra din kant!

Inger Ellen Kolbjørnsen